Kennel Trapline

Alaskan malamute

Allerede på 1500 tallet ble det gjort nedtegnelser om inuittene og sledehundene deres. Mahlemiutene behandlet hundene sin med stor omsorg og vennlighet, og satte store krav til avlsdyrene. Hundene ble beskrevet som vennlige og nærmest uslitelige som fraktdyr. Det var vanlig at valper og barn kravlet sammen på gulvene inne i teltene og det er også beskrevet hvordan barn krabbet bort til diegivende tisper for å få melk. Dette er forfedrene til dagens Alaskan Malamute og det er også disse egenskapene, vennlige og menneskekjære, vi forsøker å ivareta i vår avl.

Rasen er forholdsvis ung i Norge. De første individene som har betydning for rasen i dag, kom til Norge i 1974. De ble snart etterfulgt av flere.

Pr. i dag regner vi med at det er ca. 800 individer i Norge og det selges rundt 100 til 140 valper pr. år.

 

Hva er det da som er så fascinerende ved rasen?

Verdigheten er vel det som best beskriver væremåten til en voksen hund. En valp er både leken og nysgjerrig, men det skal mye til for å vippe en voksen hund av pinnen dersom den er riktig preget og oppdratt.

En Alaskan Malamute er en alltid opplagt turkamerat uansett vær og føreforhold. Den tykke pelsen gjør at den ikke behøver å bekymre seg for om hundene kan overnatte ute når man er på tur.

Den elsker mennesker og er vennlig mot alle som kommer på besøk. Rasen har ikke vaktinstinkter og egner seg ikke som vakthund.

Rasen kan derimot ha utpreget jaktlyst. Den er en ypperlig viltfinner, og du ser aldri så mye vilt som når du har med en Alaskan Malamte på tur. Det finnes også mange eksempler på at Alaskan Malamute egner seg som elghund, da som bandhund.

Rasen er lettlært, men trenger faste grenser. Det er en dominant rase og det kan nok forekomme at to hannhunder som møtes, brysker seg litt mot hverandre, men vår erfaring er at det er sjelden.

Uansett, en riktig preget og oppdratt Alaskan Malamute er det mest elskelige individ du kan tenke deg.

 

Rasestandard

Opprinnelsesland

USA

 

Helhetsinntrykk

En av de eldstre arktiske trekkhunder. Kraftig og substansfull med dypt bryst og sterk muskuløs kropp. Står høyt på tredeputene, hvilket gir den et meget aktivt utseende. Stolt holdning med høyreist hode med våkent og nysgjerrig blikk. Karakteristiske hodetegninger, består av en hette mens ansiktsdelen er helt hvit eller markert med en stripe og/eller maske. Rasen har kraftig kropp og ben og er konstruert for styrke og utholdenhet, ikke som konkurransehund i raske løyper. Enhver karakteristikk, inkludert temperament, som ikke oppfyller denne hensikten, må anses som en meget alvorlig feil.

 

Viktige proporsjoner

Type, proporsjoner, bevegelser eller andre funksjonelle fordeler er viktigere enn størrelse. Når hunder av lik type, proporsjoner og bevegelser sammenliknes, skal den hund som er mest tilnærmet den ønskede trekkhundstørrelse foretrekkes. Brystdybden ca. halvpart av mankehøyden. Kroppslengden (fra brystbenspissen til sittebensknuten) lenger enn mankehøyden. Ikke overflødig vekt, benstamme i forhold til størrelsen.

 

Adferd/temperament

Hengiven, vennlig, leken, trofast, ikke en "enmanns-hund". Imponerende med sin verdighet som voksen.

 

Hode

Bredt og dypt, ikke grovt eller klumpete, men står i forhold til kroppens størrelse.

 

Skalle

Bred, moderat velvet mellom ørene, gradvis avsmalnende og flater ut mot øyenbrynene, runder av mot moderat flate kinn. Svak fure mellom øynene.

 

Stopp

Svakt markert.

 

Ansiktsregion

Nesebrusk: Sort, unntatt på røde hunder hvor brun er tillatt. Noe lysere såkalt "vinternese" aksepteres.

Snuteparti: Stort og massivt i forhold til skallens størrelse, avtar svakt i bredde og dybde fra ansatsen frem til snutespissen.

Lepper: Stramme. Pigment som nesebrusk.

Kjever/tenner: Brede med kraftige tenner. Saksebitt. Komplett tannsett.

Kinn: Forholdsvis flate.

Øyne: Skråstilte, mandelformede av middels størrelse. Brune med et mykt og hengivent uttrykk. Sorte øyelokkrender, brune på røde hunder.

Ører: Middels store, stående, men små i forhold til hodet. Trekantede med svak avrundet spiss. Plassert bredt på utsiden av skallens nederste del. På linje med ytre øyekrok. Når spisset ser ørene ut som om de står ut fra skallen og lett forover.

 

Hals

Kraftig og moderat buet.

 

Forlemmer

Helhetsinntrykk: Kraftig benstamme, muskuløse.

Skulder: Moderat skråstilt.

Underarm: Rette ned til mellomhånden sett forfra.

Mellomhånd: Korte og sterke og lett skråstilt sett fra siden.

Poter: Sneskotype (truger), store, godt sluttede tær, godt velvet, tette og dype. Kraftige tredeputer, gir et sterkt og kompakt inntrykk. Beskyttende pels mellom tærne. Neglene korte og sterke.

 

Kropp

Kompakt, men ikke kvadratisk.

Overlinje: Rett og svakt fallende mot hoftene.

Lend: Hard og muskuløs.

Bryst: Godt utviklet.

Hale: Ansatt i rygglinjens forlengelse. Bæres over ryggen når ikke arbeider. Ikke hardt opprullet over ryggen, heller ikke kort-pelset som en revehale, men med rikelig pels og ser ut som en vaiende fjær.

 

Baklemmer

Helhetsinntrykk: Brede og meget muskuløse. Sett bakfra er bakbena under stand og bevegelse på linje med forbena, hverken for tett eller for bredt.

Knær: Moderat vinklet.

Haser: Moderat vinklet og lavt ansatt.

Mellomfot: Ulveklør på bakbena uønsket og skal fjernes kort etter fødsel.

 

Bevegelser

Stødige, avbalanserte og kfraftfulle. Meget smidige i forhold til størrelse og kroppsbyggning. Kraftig fraspark, forbena god steglende. Sett forfra eller bakfra beveger bena seg på l inje, ikke for tett eller for bredt. I hurtig trav vil bena samles mot kroppens midtlinje. Innefektive bevegelser er alvorlig feil.
 
Pels
 
Hårlag: Tykk, grov dekkpels, aldri lang og bløt. Underull tett, fra 2,5 cm til 5 cm, oljeaktig og ullen. Den strie dekkpelsen varier i lengde som underullen. Pelsen er forholdsvis kort til middels lang på siden av kroppen, med lenger pels rundt skuldrene og halsen, på ryggen, lend, kryss og hale. Vanligvis kortere og mindretett pels om sommeren. Rasen vises naturlig, trimming er ikke akseptert unntatt rundt potene.
 
Farge: Vanligste farger fra lys grå til middels avskygninger til sort; sobel; avskygning av sobel til rød. Fargekombinasjoner aksepteres i underull, hårspisser og fargeoverganger. Eneste tillate ensfarget er hvit. Hvit alltid dominant farge på underkropp, deler av ben, poter og hodetegninger. Hvitt bliss på hodet og/eller halskrave eller nakkeflekk er tiltalende og akseptabelt. Rasen har mantel, og brutte farger over kroppen eller ujevn fargefordeling er uønsket.
 
Størrelse og vekt
 
Naturlig variasjon i størrelsen på rasen.
 
Mankehøyde: Hannhunder 63,5 cm. Tisper 58,5 cm.
 
Vekt: Hannhunder 39 kg. Tisper 34 kg.
 
Kommentar
Under bedømmelse må det fremfor alt tas hensyn til rasens funksjon som arktisk trekkhund. Graden av hvordan hunden skal trekkes avhenger av hvor mye hunder fraviker beskrivelsen av den ideelle malamuten, og hvor mye en spesiell feil virkelig vil influere på arbeidskapasiteten. Bena skal ha uvanlig styrke og kraft.
 
Feil
 
Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
 
Feil: Over- eller underbitt
Høyt ansatte ører
Langt lendeparti
Ekstra kroppsvekt
Kuhaset
 
Diskvalifiserende feil
 
Blå øyne
Aggresivitet
 
OBS! Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass
 
Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.
Norsk Kennel Klub, 3. april 1997